Edouard (25) er født og oppvokst i Romania. Som liten hadde han én drøm: Å bli en profesjonell danser. Derfor tok han utdanning i dansekunst. Men det var vanskelig å bygge en karriere som danser i Romania, spesielt når landet var i en økonomisk krise. I 2013, flyttet Edouard til Norge i søken for et bedre liv. Han startet å søke jobber, for å kunne betale leie og støtte familien sin finansielt. Det var hos Feniqia i Lillestrøm han startet å jobbe som servitør. «På den tiden, hadde jeg ikke tid til å tenke på noe annet. Jeg trengte å jobbe for å overleve» sier Edouard.
I 2019, rammet pandemien Norge og på grunn av smitteverntiltakene kunne restauranter, inkludert Feniqia, tilby bare matlevering og takeaway. «Det ble så travelt på kjøkkenet: Det var mye kunder som bestilte mat og kokkene trengte hjelp. Det var umulig å ta imot ekstra kokker fra Libanon på grunn av stengte grenser» husker Ali Elturk, restaurant grunnlegger.
I mellom tiden, la Ali merke til Edouards store interesse for matlaging hos Feniqia. «Edouard pleide å spørre kokkene flere spørsmål om matlaging, smak og krydder. Vanligvis er servitører ikke nysgjerrige i den grad». Det tok ikke lenge før Ali spurte Edouard om han ønsker å bli med på kjøkkenet som ekstra kokk. «Jeg har aldri forventet at noe slikt skulle skje. Altså, å jobbe som kokk krever utdanning eller erfaring som hadde jeg ikke. Jeg tror Ali hadde tro på meg» kommenterer den nye kokken.
Nå jobber Edouard som fast kokk hos Feniqia i Lillestrøm. «Feniqia er sånt et originalt og unikt sted. Det er vanskelig å velge bare én favoritt Libanesisk rett. Maten inkluderer flere smaker som gjør at man glad» Edouard sier med et smil. «Det er så imponerende å se en person som har aldri har laget Libanesisk mat før, å utvikle kunnskap og ferdigheter i en kort tid. Det sier så mye om sin sterke vilje. Edouard er nå én av våre beste kokker», sier Ali.
Men hva skjedde med Edouards drøm om å bli profesjonell danser?
«Det er fortsatt min drøm. Likevel, oppdaget jeg gjennom jobben hos Feniqia at jeg har en annen drøm og: Det å åpne min egen restaurant i fremtiden. Hvorfor fokuserer man på bare en drøm når man kan ha flere?» avslutter Edouard.